I blodet

Mykje fin myrull i fjellet no....

Ein selfie må til -
her Eggene/Siktanuten

Medan det vart rusletur med fiskestong og filosofering i ungdomens fotefar i går, vart det fjelljogg med musikk på øyret på Eggene og Blåfjellet i dag. Greitt at dagane ikkje er heilt like for ein pensjonist òg... 

Når sveitten silar og endorfinane boblar i blodet, er det jo reine morfinen. Føtene spring av seg sjølv. I naturleg rus. Ja, kanskje er det dette som gjer ein avhengig av all slags fysisk aktivitet når ein først "har fått det i blodet"... Ein slags mani. Ein berre må. Tja, ikkje veit eg.  Men då Eddie Vedder i Pearl Jam brått tonar inn med "Thumbing my way" på øyra mine, vart det nesten i meste laget. Sjølv for ein ung pensjonist. 

"Thumbing My Way"

i have not been home since you left long ago
i'm thumbing my way back to heaven
counting steps, walking backwards on the road
i'm counting my way back to heaven
i can't be free with what's locked inside of me
if there was a key, you took it in your hand
there's no wrong or right, but i'm sure there's good and bad
the questions linger overhead
no matter how cold the winter, there's a springtime ahead
i'm thumbing my way back to heaven
i wish that i could hold you
i wish that i had
thinking 'bout heaven
i let go of a rope, thinking that's what held me back
and in time i've realized, it's now wrapped around my neck
i can't see what's next, from this lonely overpass
hang my head and count my steps, as another car goes past
all the rusted signs we ignore throughout our lives
choosing the shiny ones instead
i turned my back, now there's no turning back
no matter how cold the winter, there's a springtime ahead
i smile, but who am i kidding?
i'm just walking the miles, every once in a while i'll get a ride
i'm thumbing my way back to heaven
thumbing my way back to heaven
i'm thumbing my way back to heaven...