tirsdag 30. september 2008

Ei krokut gamal grå

"Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv, och sett människor komma och gå" eller "Å, jeg har sju somrer og femten vintrer i kroppen på meg..." MMS på veg til Kvamsnipa i ettermiddag Som levande granitt står ho der. På kanten av stupet. Åleine. I den ytterste utkant av det fysisk mogelege. Den krokute, gamle og grå dama. Ei dame som har trassa alt og alle. Eit stabeist. Ei fyrtønne. Du vise, så full av livserfaring. Du vakraste av dei alle. I sitt draumepalass med den flottaste panoramautsikt har ho gjestebod når du måtte ynskje. Eg er glad i denne dama. Ho betyr mykje for meg. Det er kjekt å setje seg ned ved ho. Ta på ho. Lytte til stilla. Vi treng ikkje seie noko. Vi forstår kvarandre utan å seie noko. Stilla vi har ilag verkar roleg på oss. Ho kjem seg ingen stad, medan eg kan springe alle blånar. Likevel er vi like. Snakkar same språk. Eg sa farvel til denne vakre av dei vakraste damer i stad. Farvel - for ei stund. Ikkje for alltid. Det var hardt, men vi forstår kvarandre...
Fra Kvamsnipa 300908

søndag 28. september 2008

På oppløpssida

MMS frå Fristadfjellet, Eikenes og Kvamsnipa i dag. Eg manglar eit par turar på Fristadfjellet og Kvamsnipa for å få fullført det opplegget eg har til neste helg. Eg var difor ned til Askvoll og stakk oppom trimposten her i dag tidleg som i går. Heldigvis hadde eg teke på meg Arcteryx jakka for turen oppover var prega av alt salgs vèr på ein gong. Frå gløtt av sol og regnboge på toppen til høljregn og vind på veg nedatt. Som vanleg sprang eg for det mest unnabakkane, men tok meg likevel tid til nokre mobilknips. Det var flott lys med rike kontrastfargar i dag. Sidan Marie skulle heim ein tur frå Dale, hadde eg tima det slik at eg kunne hente henne på Eikenes etter at eg hadde vore denne turen. Etter at vi var komne opp igjen i Stongfjorden, køyrde eg nesten på direkten til Skjerlia og tok med meg Kvamsnipa òg. Fruen var på damebading i fjorden. Dei held på å akklimatisere seg til vinteren:-) Peter var på gutebesøk. Eg tok sjansen på å gå opp med berre ei trøye og utan jakka. Det heldt - nesten - for eg fekk litt regn på meg då eg nesten var komen ned att. Turen gjekk radig og greitt. Rein rutine egentleg, sjølv om det var litt sleipt og vått oppe i bakkane etter alt regnet i natt. Så då gjenstår det berre ein tur til på desse to toppane før denne sesongen av fjelltrimmen er over. Truleg blir det ein tur på Skålefjellet òg... Eg har vel fått meir ut av det enn eg tenkte på førehand. Det er vel tvilsamt om motivasjonen held til same racet komande sesong som denne. Spesielt med tanke på at eg må køyre som ein galning på kryss og tvers i kommunen for å nå toppane òg. Neste år må eg i bil for å gå på alle - shit... Det var greiare denne sesongen fordi eg kunne gå heime i frå på Skylefjellet og Skålefjellet. Mindre styr då. Men turar blir det alltid - om det er bok eller ikkje på toppane...!
Fra Fristadfjellet_Eikenes_Kvamsnipa 270908

lørdag 27. september 2008

Vemodig farvel

Det bles så eg knapt kunne halde mobilen der bak varden. Høgknolten med skaret opp på sørsida på veg austover. Tilbake i Rivedal denne laurdagsmorgonen Eg kjende det innvendig der eg trakka innover i dag tidleg. Eit kvart farvel tek ein bit av hjarta med seg. Du visste det. Eg visste det. Siste gongen. Eit farvel over tid som er gått. Som vi har brukt i lag. Vi to. I tjukt og tynt. Tid som aldri kjem att. Det var vemodig. Melankolsk. Du gjorde deg ugjestmild. Som om du ville eg skulle heldt meg heime. Du ville ikkje seie adjø. Men eg hadde bestemt meg. Kledd meg i min beste bunad. Tre lag oppe og nede. Det gjorde vondt. DU vart vill. Og endå villare. Men eg ville. Til eg tilslutt måtte krype for dine føter - mot toppen ilag. Det vart tøft for oss - for oss to. Eg skjønte det heile vegen. Først ville du ikkje ha meg. Du var ikkje klar for eit farvel. Du ville ha meg. Heile tida. Til seinare. Når eg ville gå ville ikkje du. Du viska ut vegen for meg vidare. La eit tjukt slør for mine auger. Gjorde meg usikker... Kvar var heim? Kvar skulle eg no gå? Lat meg tenkje. Stoppe opp og tenkje. Skjerpe tankane. Ikkje så fort min venn, sa ei stemme inne i meg. Ikkje handle overila. Villskap og slør for mine auge. Treng tid for å klårne. Eit steg om gongen. Eit lite mål i gongen. Det gjorde godt. Det vart bedre. Og vegen vidare låg open i gamle kjende fàr. Fàr skapt av erfaring. Av å ha levd - levd ilag med deg min venn. No var tida vi hadde over. Du vart igjen. Eg reiste. Til nye mål bak nye blånar... Sesongen på Driveknolten begynte vel 4/11 i fjor, og vart følgt opp med ein enorm tur vesle nyårsafta. Det har vorte mange minneverdige turar til der vi står i dag... At eg var oppom Fristadfjellet etterpå er egentleg berre ein parantes...

fredag 26. september 2008

Taktikk ved middagsbordet

Tidleg morgon på Driveknolten 14/9 Eg heldt klokeleg igjen mine ynskje for ettermiddagen i dag. Let fruen få ta utspelet. Når ho spør om eg har planar, veit eg at ho har tenkt på noko. Så sjølv om eg svarde nei, hadde eg sjølvsagt tenkt på noko, men tagde om det... Den naturlege oppfølgaren min i neste andedrag var jo om ho hadde tenkt seg noko...? Kvamsnipa kanskje? Riktig! Spikaren på hovudet! Innertiar! Då var jo saken biff. Då kunne ho stime avgarde, og eg og Firda kvile middag i fred og ro. Lade opp til i morgon tidleg med ein lang lys dag i emning... For då var det jo min tur! Det svarar seg å vere litt taktisk når lyset minkar - ikkje minst når fruen blir i godlune òg... No føler eg meg som ein slu rev..:-) p.s. eg mislikar klisjèen "ein vinn, vinn situasjon"... alt skal liksom vere det i dag...

torsdag 25. september 2008

Lyset ebbar

MMS - Kontrastar frå den oransje Hundeheia til grøne bøar på Straumsnes Det vart ein aldri så liten kamp med klokka i ettermiddag. For å spare 10-15 minutt hadde eg pakka med meg sko og litt klede i bilen før eg reiste på jobb i dag tidleg, slik at eg slapp heimom, og dermed kunne køyre frå Førde til Rivedal på direkten. Driveknolten stod for tur for nest siste gong. Dette høyrest sikkert litt brutalt ut, men huset var tomt for folk likevel. Olaug var på shopping med Peter. Eg hadde for det første lyset å "slost" mot. Men minst like viktig var det at fruen skulle på øving med hornmusikken. Slike avtalar i heimen er eit must - dei kan eg ikkje komme for seint til... Eg skal late vere å utdjupe kva som kan skje då... No viste det seg at eg likevel hadde ein halvtime til overs i det eg kom heim. Men det skuldast først og fremst at eg aldri har brukt så kort tid inn og ut på Driveknolten som i kveld. Eg sprang Heileberget både inn og ut... Eg var levande redd for å komme for seint heim...:-) Noko tid til å nyte utsikta og omgjevnadane var det difor ikkje i kveld. Eg kjenner dette bra frå før då. Sjølv om både lys, skuggar og fargar endrar seg heile tida. No minkar det på tida for Driveknolten som fjelltrimpost i denne omgang (den kjem igjen om 5 år iflg. rulleringa). Etter det endelege målet eg sette meg denne sesongen, skal eg ha ein tur til før 5.oktober... Sjølv om eg må ta fram hovudlykta, er eg oppsett på at det skal gå i boks... Det var ekstra herleg å springe ned igjen siste delen frå Hundeheia til bilen i kveld. Eg var nesten litt øsen over kor godt turen gjorde, og kor mykje krefter eg hadde igjen. Supert!

onsdag 24. september 2008

Eigne gjerder

Illustrasjonsfoto frå Botnastølsvatnet og Brekka i Oslandsbotnen. Apropos stykket om asylmottak... I Jølster pakkar dei framandfrykt og kunnskapsløyse om asylanter inn i mangel på administrasjon... Ja, ja - lenge leve småkrafta, heimebøen og eigne gjerder - DET har ein administrasjon til, men å hjelpe folk i naud.... DEL 2 Så er "skuta" mi komen på land. Ikkje grunnstøtt då, men i vinteropplag. Det ser absolutt ut til at ho treng ein omgang med høgtrykk. Ho var fælt grodd til under. Av naturlege årsaker vart det mindre fokus på det våte element i år enn i fjor. Det kan vere greitt å sleppe og tenkje på "skuta" mi stormfulle og mørke haustkveldar framover. Eg har nemleg ein plan...:-) Må ha fullt fokus på vinterbestigningar...:-)

tirsdag 23. september 2008

Vakre kveldstimar

Driveknolten i himmelsjå midt i bildet i ettermiddag - MMS Mot kjende fjell i aust. Markavatnet t.v. MMS Var ein rask tur oppom Kvamsnipa på veg heim frå jobb i ettermiddag. Utruleg fint. Det var solskin på toppen, men på heile nordsida, der eg brukar å gå opp, er sola no vekke. Men lyset på toppane og fjella ikring var magisk! (Knipsa nokre mms-bilder) Det seig på litt havskodde på Skålefjellet og Ytrevågefjellet medan eg sat oppe på toppen. Men no ser det ut til å bli ein nydeleg dag i morgon òg. Skulle så gjerne hatt litt fri... Eg har eit par feriedagar igjen. Tenkjer først og fremst på å ta turen frå Blegja til Eitrenipa før snøen kjem. Eitrenipa er ny 30 poengar på fjelltrimmen komande sesong...
Fra Kvamsnipa 230908

mandag 22. september 2008

Gylne tider

Med zoom og kompaktkamera: Nipebu (midt i bildet) og Fossedalshengenipa i solnedgang i kveld Utsikt nordover mot Portafjellet og Stordalsfjellet f.v Smørskornova, Skålefjellet, Røyrbotnholten, Vardenova(bak t.h.) og Stølsfjellet Solnedgang over Dokka og Bakkefjellet Eg hadde store problem med å komme meg over elva, der eg plar, nedom demningen på kraftverket i Rivedal i kveld. Det var mykje overløp på demma og elva var svær. Eg prøvde meg fleire plassar oppover, men var faktisk litt skeptisk på å falle ut i dei frådande massane. For steinane var glatte. Men etter å ha måtte kravla på og mellom steinane ved breidda eit stykke oppover, fann eg endeleg ein plass der elva delte seg i tre og eg kom meg med naud og neppe over. Eg kunne visst ha gått heile vegen opp og brukt brua i staden... Stuntet brukte eg ganske lang tid på... Men dette var berre halve historia. For når eg kom ned igjen eit par timar seinare, etter å ha vore på Driveknolten, var elva vekke. Ja, du las rett. Då var overløpet borte, og det var berre att den vanlege sitla nedover dalen. Ikkje rart "elva" er død! Det var ei løya oppleving. Det vart ein fantastisk tur i kveld. I solnedgang og utan vind. Det var faktisk heilt stilt på toppen. Landskapen var spektakulær i fargane. Med lange skuggar. Og spesielt rett før sola gjekk ned, var det som om alt var heilt gullforgylt. Eg veit knapt om eg har opplevd maken. Bilda fortel vel sitt òg. Dei er ikkje miksa og triksa med heller (dei siste er tekne med solnedgang innstilling på kameraet). Kor utruleg vakkert var det ikkje i kveld. Eit eventyr! Ein annan ting som var greitt å bite seg merke i etter denne kvelden, var kor fort mørket kom. Det var ikkje lenge etter at sola gjekk ned, før det var nesten stummande mørkt. Og eg var eit godt stykke oppe på fjellet framleis. Godt då å vere i form til å springe ned igjen... Dette kan vere greitt å ha i bakhovudet. Det er lite kjekt å mørkne ute. Spesielt når fotomotiva er så vakre i fjellet som no, er det lett å gløyme klokka les: lyset...:-) Det er ein magisk haust vi har. Og den ser berre ut til å halde fram... Dei finnst ikkje finare tid i fjellet enn no! Det er no fjellet byr opp til fest og vil ha deg som gjest...
Fra Driveknolten 220908

søndag 21. september 2008

Roleg søndag

I dag tidleg - mms frå Fristadfjellet. Det heldt med Fristadfjellet i dag. Sinnet er litt metta. I tillegg står diverse besøk og ein fotballkamp på programmet. Det gjekk raskt opp og ned på nemnde fjell i dag tidleg. Men for første gang på lenge fekk eg hald opp gjennom. Trur ein solid dose med havregryn, banan og eple, var litt i tyngste laget for kroppen og den litt for raske starten. Eg burde visst betre. Til vanleg er eg veldig svolten til frukost. I helgane blir det gjerne til at eg ligg litt lenger i senga enn til dagleg. (Om kvardagane er eg oppe klokka 06.) Iallefall no når det lysnar seinare og seinare. Men då hyler magen etter frukost i 7-8 tida. Å ligge i senga og kjenne at eg er svolten, er ikkje noko særleg godt. Så då er det berre å komme seg opp. Meterologane spådde regn i går kveld såg eg. Ut på dagen. Eg la difor ikkje andre planar enn å bli ferdig med runda på Fristadfjellet... og kanskje Skålefjellet etterpå. Men det vart som nemnt berre med det første. Greitt nok det. Kan vel trygt seie at eg har fått min porsjon med fjell i det siste, så då så... Men formen må haldast ved like, sjølv om motivasjonen for postane på årets fjelltrim er på hell... Då får eg bruke resten av søndagen til ein god middag, fotball og barn- og barnebarn. Sistnemnde har eg absolutt dårleg samvit for.. Eg har grunn til å vere stolt bestefar for fem fine barnebarn. Her er ein mms av tvillingane Lene og Vilde i kveld. Eit lite unntak for bilder av meir privat art som eg til vanleg ikkje publiserer.

lørdag 20. september 2008

Haustfargar og nye fall

MMS - Haustleg på Driveknolten i dag tidleg Det vart vel på langt nær det fine haustvèret i dag som forventa. I løpet av natta var det komme ein god del nedbør som gjorde det ganske blautt innover Heileberget til Driveknolten. Og sola uteblei òg. Med noko skodde på nordsida og ein sur trekk i tillegg, vart det haustleg ja... Men du verden for nokre fargar det er oppe på fjellet no. Vegetasjonen er heilt oransje. Naturen har gjort seg klar for den kvite årstida. Og eg fekk meg ein fin trimtur på morgonen.. MMS - Kvamsnipa i ettermiddag Det vart ein tur til gitt. Med fruen. På Kvamsnipa. Så fekk ho fullført sitt opplegg, medan eg er nesten i mål med ei ny runde (det går snart i surr no..:-)) Det klårna nemleg bra opp på ettermiddagen og sola stakk faktisk fram òg. Eg hadde teke på meg joggeskoa eg sleit ut i sommar. Nesten ikkje mønster igjen. Det resulterte i at eg formeleg sto på skøyter ned igjen frå toppen i kveld... No går det litt over stokk og stein til vanleg òg. Men denne turen vart likevel noko for seg sjølv i så måte. 4-5 bra tryningar. Resultat: eit forslått kne og eit par blodige fingrar. Ja, ja, det går føre seg får eg seie. Men det er ikkje verre enn at eg fint kjem meg av garde i morgon òg. Då får eg heller finne meg eit par fjellsko med mønster...:-) Eg trur likevel sjokket var verre for fruen når ho såg kor eg for åt. Eg måtte trøyste ho med at eg har ei viss erfaring med å gå på tryne....:-) Det er nemleg berre å reise seg igjen...:-)
Fra Driveknolten_Kvamsnipa 200908 (MMS)