Vind, regn, hagl og skodde på Toreheia i dag...
For dei som har stussa litt over oppdateringane mine i det siste, så har det si naturlege forklaring... Som før nemnt har eg hoppa av "racet" på fjelltrimpostane og stressar difor mindre med å kome meg opp i fjellet. Med nesten to timar pendling for dagen, i tillegg til full jobb og familie, har eg no valt det slik. Dessutan er eg heller ikkje 20 år lenger. Kroppen krev difor meir restitusjon enn før. Når det er sagt vil eg framleis gå i fjellet. Heile året. Men meir etter lyst, vèr og motivasjon. Og dessutan får eg no meir tid til andre ting. Oppdateringane her vil såleis kome både fort og ujamnt. Alt etter som....
Men i dag var det endeleg tid for å løfte litt på rumpa igjen. Det har eg kjent på i fleire dagar skulle gjere godt. Og det kjendest nesten som ei overflod av overskot oppover til Toreheia. Lett og uanstrengt, fort og greitt. Men steik for eit utriveleg vèr det vart. Bra når eg starta. Men det kom ei saltande lang byge med vind, hagl, regn og skodde. Heldigvis vart det litt opplett akkurat på toppen. Og nede forbi Krikavatna igjen, stakk piskadeg sola fram òg. Ikkje så mange sekundane, men iallefall nok til at eg visste ho var der.
Nede på Rinda igjen, med utsikt ut fjorden og til Alden, var det ei ny byge på gang frå vest. Hadde nett fått att følelsen i fingrane, boxeren var våt, og låra prikka av væte og kulde.... Så då var det berre å legge til palings heim igjen i dusjen. Herleg å få opp pulsen igjen...:-)
"Wearing the inside out"....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar