Viser innlegg sortert etter relevans for søket haukedalen. Sorter etter dato Vis alle innlegg
Viser innlegg sortert etter relevans for søket haukedalen. Sorter etter dato Vis alle innlegg

mandag 9. september 2019

Ein klassikar

Agnar laga til ein klassikar av ein tur

Utsikt ved Rimmane
Haukedalsvatnet t.v.
  
Ved Kvitefjellet

Ramnenipa

Utsikt frå Nesfjellet
Vi ser nokre av fjella vi var oppom
f.v. Rimmane, Ørnefjellet, Kvitefjellet (ikkje oppom toppen i nord), Svartefjellet

Ramnenipa t.v. Grovabreen og Frøysland t.h.

Haukedalen t.h.

Nesstølen -
flott og vèlhalden

Ein klassikar. Ja, eg vil kalle det for det. Turen Agnar Åsnes fekk meg med på i går. Tidleg opp. Køyring til Førde. Avgang Førde i to bilar. Og parkering av ein bil på Rørvikefjellet. Og så parkering av ein bil til på Nes inst i Haukedalen. Opp igjen på Rørvikefjellet - og ja så avgang til ein fjelltur på 8,5 timar. På mange fjell over 1000 moh som eg aldri har sett min fot.  

Ruta ser du under. Noko detaljbeskriving lèt eg liggje. For å seie det slik så vart det opp og ned det eine fjellet etter det andre. Bratt. Og ned frå sørkanten av Kvitefjellet mot Svartefjellet (legg merke til namna) hamna vi opp i nokre bratte sva med stein og mose som vi måtte bruke all varsemd for å komme oss ned. (Det er alltid lettast å sjå nede i frå kvar du skulle ha gått ovan i frå...😉). 

Det smakar med ein munnfull -
frå partiet mellom Ramnenipa til Nesfjellet

Elles var oppgangen til Ørnefjellet frå Strupen inst i Norddalen til Ørnefjellet ganske seig. Bratt opp i ur og gras... Men der dyr har gått er det no framkomeleg for folk òg. Finaste partiet synest eg var frå Ramnenipa til Nesfjellet. Litt slakare og lengre høgfjellsterreng. Flotte isvatn med nydelege elvar. Nedslagsfelt til Gaularvassdraget må vite (åå so bra dette vart verna. Creme de la creme. Utruleg vakkert). Og fantastisk panoramautsikt i alle himmelretningar. Då må eg nesten skunde meg til å seie at utsikta var formidabel frå alle fjella (sjå fotoserie). Det mest forunderlege var at, etter kva eg hugsar, så såg vi Atløynipa frå toppen av alle fjella. Ja og så oftast Storehesten og Blegja. Og Agnar imponerte stadig med å blinke ut kva fjell vi såg i aust, sør og nord sidan vi begge var einige om at eg er meir for heimeføing å rekne...😅 Vel Gjegnen, Snønipa, Grovabreen, Ålfotbreen, Johannesberget etc etc og alt i vest kjende eg jo. Litt verre var det med kjennskapen til Holsafjella og alle brearmane. Men no kjenner eg no somme av dei òg - i tillegg til Kabusen.... For eg må nesten få legge til at så fantastisk fint som det er i Haukedalen, ja det gir meg frysningar langt ned over ryggen. 

Nedstigninga mot Nesstølen og Haukedalen -
det er haustlege fargar i fjellet no...

Haukedalsvatnet mot Vindheim og Øvrebotten i sør

Eg kunne ha skrive opp og ned i mente om denne turopplevinga. Men som alltid fortel bilder meir enn ord. Så med dette lèt eg bilda tale for seg. Ein usedvanleg tur vart det. I nydeleg vèr. I nytt og ukjent terreng. Rett i minneboka. 

Fotoserie 
(bilda gjer seg på storskjerm)



Som YouTube fil: 


URL https://www.fylkesatlas.no/share/963b00ad7d09


Vi var oppom

Rimmane Ørnefjellet Holsatverrfjellet Svartefjellet Ramnenipa Nesfjellet  i tillegg til sørkanten av Kvitefjellet.

lørdag 16. august 2014

Haukedalsvatnet

Utsikt vestover
Utsikt austover

Sigvard, regnbogen og fiskestonga
  
Det kveldast på Haukedalsvatnet.
Rørvika i bakgrunnen
(legg merke til pilkestong med 100 gram søkke og convoy...!)

Broderen slo følgje på ein fisketur til Haukedalsvatnet i går kveld. Vi vart tekne godt i mot av Terje Aarskaug på Haukedalen fiskeferie, der vi òg kjøpte fiskekort og fekk låne båt. Terje er ein sosial og kjekk fyr. 

Etter den særs spesielle sommaren i år, med sol og varmt vèr, har fisket ikkje vore det beste i det siste. Med det i bakhovudet, og at vi fekk høyre at nokre svenskar som hadde vore der tidlegare i sommar, hadde funne fisken på 40 meters djupne i følge ekkolodd, var forventningane til fisk ikkje særleg store. Og utbyttet vart diverre magert. Kanskje blir fisket betre når det haustar litt meir? Som eg har nemnt tidlegare, så trur eg fjellvatna er for varme til at det er noko liv i fisken. Dei står i koma på botnen. Eg er iallefall litt lei no etter å ha tråla diverse fjellvatn med fiskestonga, og frysen endå er bortimot tom (garn er ikkje heilt min stil!).Vel, vel vi har jo september òg... 

I går kveld fekk vi oppleve alt slags vèr: vind, stille, regnbyger og sol. Alt på ein gong - nesten. Landskapet skifta lys heile tida. Og med dei grøne velstelte gardane ikring, fjelltoppane og det nydelege landskapet, vart det ein flott tur. Haukedalen og Haukedalsvatnet er ei fantastisk perle. Litt vekkgøymd og litt utanfor allfarveg. Hit eg reiste å fiska mykje for ein del år sidan. 

Du lurer kanskje på fisken ? Du ser han på linken ovanfor. Den er blank, feit og raud i kjøtet - om du får han.... 

P.S. La det vere sagt - eg kjem att. Eg lèt meg ikkje vippe så lett av pinnen...:-) 

tirsdag 21. april 2020

Fantastiske Atløyna - Creme de la Creme









Ja, eg måtte ut dit. I det strålande vèret. Havblikk mot ytste havet. Det funka perfekt. Som tenkt.

Ferja frå Askvoll 08.15 - akkurat passe. 10 minutt med ferja til Gjervik. Det toler dei fleste. Og deretter 10 minutt køyring til Eide. Der startar ei av rutene til Skredvaren/Atløynipa/Skålefjell. Der i frå og opp på Skredvarden. På kjempegod sti. Deretter sør til Atløynipa. Så ned  igjen i "krysset" der ruta frå Skålefjell møter den frå Eide. 







I det nydelege vèret bestemte eg meg like godt for å gå nordvest til Skålefjell òg. Og så ned til vegen aust for Brurastakken. Aberet var sjølvsagt at eg måtte gå heile vegen til Eide der bilen stod. Ikkje det. I det perfekte vèret var det jo ein flott tur det òg. Med havblikk og nydeleg utsikt til Alden og øyane sør om. 

Eg har skrytt av merkinga av turstiane på Atløyna tidlegare. Det er berre ein real fornøyelse å gå her ute. Flott varda og blå merke å gå etter. Ja, det er bort i mot komplett umogeleg å rote seg vekk. Og sjølv om eg ikkje har gått her i skodde, ser eg at merkinga er så tett at det funkar i dårleg sikt òg. 

Utsikta er formidabel. Frå alle tre toppane. Havet låg blikkande stille vestover til Alden, Bulandet og Værlandet. Nordover til øyane i Florø like stilt. Inn Stongfjorden. Til Askvoll. Og sørover til Lammetun/Solund/Gulen. Og eg tenkte på den lange turen Agnar og eg gjekk inne i Haukedalen i haust der vi såg godt ut til Atløynipa. I dag var det veldig gildt å kunne sjå inn att i Blegja, Storehesten og dei same fjella. I motsett retning. 

Elles fortel vel bilder og videoar sitt. Takk igjen til Atløyna. Du leverer. Perfekt. Med nydeleg terreng, merking og utsikt! Eit must for alle! 


GPX fila mi var smitta av koruna i dag...
(😃)


mandag 8. juli 2019

Helse og litt til

Kjekt å sjå etter sauer på Ytrevågefjellet/Toreheia. 

Videoar sende på direkten på Facebook i dag
(p.s. mobilen min bør no bytast)






Mange spør meg korleis livet som pensjonist er. Vel, det blir sikkert som om ein spør ein bloas i marinen korleis livet til sjøs er. Metaforen kan eg sikkert dra lenger. Som bloas i marinen spydde eg i 3 månader ombord i KNM Pil, 23 skvadron. Som pensjonist har eg hangla i 3 veker med "de øvre luftveier" - for  å seie det på den måten. Sorry, eg skal ikkje brodere dette ut noko særleg meir. Det jækligaste eg veit er å høyre kor sjuke folk er. Akkurat det slår vel begge veger. Men no har det seg slik at eg har ei kone med 40 års fartstid frå eit legekontor, så eg kan ikkje kome her og kome her... 😀

Vel, vel. Så er det noko med å halde seg i ro då. Sofaen er god den. Pokkar heller. Mykje bra på Netflix og HBO òg. Tour de France og greier. Men i dag måtte eg likevel ha luft under vengjene igjen. Eller i de øvre luftveier då...

I lengre tid har vegvesenets refleksstenger (utrangert modell) på ruta til Toreheia plaga meg. Det er lite behov for dei no. Og vintervandringane mine med hovudlykt har det blitt mindre av med åra. For andre folk er desse lite aktuelle no når Toreheia ikkje er fjelltrimpost. Dessto meir fokus har det blitt på plast i naturen. Så eg må innrømme at eg har hatt dårleg samvit for desse stengene i lenger tid. Plast høyrer ikkje heime i naturen! Så enkelt er det. Så i dag putta eg to nye pencellintablettar i kjeften, og gjekk ruta Ytrevågefjellet/Toreheia med det føremål å plukke refleksstengene med meg heim igjen. I same snuren varde eg opp igjen ein god del av ruta mellom Krikavatnet og toppen. Så gjenstår litt ekstra raudmåling her og der. For det er vel lov. Det brukar iallefall DNT "overalt"... 

Mitt kjøre motiv - vadet på Krikavatnet

Elles vil eg ein av dagane remerke og rydde ruta frå Stongfjorden til Siklebergvatna. Dette er første delen av DNT ruta til Nipebu her i frå. Dette er eit soloprosjekt eg føler eit visst ansvar for. I dag er eg likevel ikkje DNT-medlem. Men eg vurderer å melde meg inn igjen no når folk i turlaga endeleg har vakna i vindkraftmotstanden. Grunn 2: Nipebu-historia får ligge i denne omgang....

Heldigvis ser det ut til av vi får ei flott sommarveke denne veka. Eg har ein plan om å reise i Haukedalen eit par dagar for å fiske. Men då må eg ha ein ledig båt. Eg ventar på svar. Så får vi sjå. 

Elles står eit ryddeprosjekt i Øvre Fossedalen på programmet. Når prioritering, krefter og helse spelar på lag. Ruta til Kringla treng ryddast. Så ja, her er rikeleg å ta tak i før Kreta-turen om ein månads tid. 


Det fine med å skrive blogg er i grunn at ein forpliktar seg litt sjølv med det ein skriv. Det kan kanskje vere greitt for eigen del når eg framover har alle dagar fri til å gjere nett det eg vil....😎