lørdag 19. november 2016

Vinter på Toreheia



Dagens selfie
Yndestadhøgeheia
Temmeleg frisk affære på toppen av Toreheia i dag tidleg. Eg gjekk opp den vanlege ruta over vadet på Krikavatna. Ned igjen gjekk eg Yndestahøgeheia. Det er merka begge vegar. Som eg tenkte tok vèret endå meir langs kanten enn opp dalen... Egentleg godt å kome seg heim att i dusjen...

torsdag 17. november 2016

Mountains in Askvoll - Fanafjellet




Fanafjellet var nemnd i går som ny trimpost. Vedlagt eit par novemberbilder her i frå.
Bilde 1 viser deler av ruta frå Mannskaret/Siklabergvatna som går diagonalt under ura. Bilde 2 viser utsikt vestover i søkket mot Moldura. Som på mange andre fjell i Askvoll er det flott utsikt frå Fanafjellet òg...

mandag 14. november 2016

Bergenstur



 Sjølv om vèret var både ryskje og grått i helga, tok eg nokre foto i Bergen. Her frå ein spasertur i Fana, nærmare bestemt rundt Nordås, Sørås, Søreide og Søråshøgda. Vi var nemleg på besøk til Torbjørn, son til Olaug,  og Ingrid i helga. Dei har kjøpt seg nytt husvære i Fana. Og namnet Søreide i nærleiken passar jo bra for Olaug (Søreide)...

Nokre timar lørdagen gjekk med til - eg vil kalle det - megasosialtsamvære på Lagunen, inkl XXL. For "einstøingar" som likar å trakke fjella åleine i helgane, blir folkemengdene, trafikken, støyen og maset på slike stadar i meste laget. Ok - det går ein gong eller to for året. Men eg kan vel innrømme at eg blir skikkeleg ør i skallen av slikt. Det kjekkaste er i grunn å drikke kaffi med noko å bite i, sittande rundt eit bord, for så og studere folk som fær hastande forbi... 

På lørdag kom forresten også Marie, dotter til Olaug som  studerer i Bergen, og Øyvind på besøk. Og søndagsettermiddag var vi på kaffibesøk til Odd, bror til Olaug, og Ellen på Landås nokre timar. Med andre ord ei veldig kjekk og sosial helg. Nokre nærare detaljar høyrer ikkje heime her. Så dette får halde som blogginnlegg for helga..


torsdag 10. november 2016

"Går det så går det, og går det ikkje så går det òg"


Eit par bilder som var nytta på Mountains in Askvoll sida på Facebook i dag


Ja, ja so var valsirkuset i Amerika over. Om det vart happy ending er det vel for tidleg å uttale seg om. Overraskande slutt vart det iallefall. Vi som alle hadde trudd at det vart business as usual. Kanskje er det nok slik det blir òg? Vi som har levd ei stund veit at "det jamnar seg til slutt". Uansett lyt ein gje fyren ein sjanse til å sjå at han duger til noko anna enn å vere stor i kjeften. Og noko anna val har vi faktisk ikkje. Eg får seie som eg las i ei bok av min kloke onkel Herbjørn Sørebø i går kveld - "går det så går det, og går det ikkje så går det òg". 

Elles er bloggen min ein turblogg, så det politiske sirkuset får leve sitt eige liv utan mine kommentarar. 

Turen denne helga går til Bergen. Så fjellbilder blir det lite av. Mange er sikkert litt meitte av det òg denne flotte hausten. 

søndag 6. november 2016

Hyggjestund med Jubelhornet







Fantastisk kjekk hyggjestund med "gamle" og "nye"Jubelhornet i Trudvang i Dale i ettermiddag. Dette var ein ekstrakonsert sidan konserten i går fort vart utseld. No var det fullt i dag òg, så for den del kunne ein sikkert ha sett opp endå fleire konsertar. Eller turnèrt. Arrangementet var sett i stand som ein del av at Jubelhornet har gitt ut cd. 


Dei fleste av melodiane til dikta av Jakob Sande er tonesett av Jørgen Alisøy. Men òg melodiar av Edvin Helgheim og Geirr Tveitt stod på repertoaret. Medverkande denne triveleg ettermiddagen var
Jørgen Alisøy 
Jan Haugen 
Andreas Ramstad 
Hallvard Arstein 
Eli Bjørhusdal 
Ane Østby Birkeland 
Joy Taylor
Anne-Hilde Skadal 
(p.s. bilda er tekne med mobil)

Indrevågefjellet Middagsnipa

På Middagsnipa i dag tidleg

Førdefjorden og Vevring
Førdefjorden


Flokeneset

Svanøy og Flora-bassenget


Foto
061116 


Flott morgontur på Indrevågefjellet og Middagsnipa i dag tidleg. I tillegg ein tur nord på fjellsidene mot Flokeneset. Eg gjekk så over ein del av vardane på denne ruta. 

Osland

lørdag 5. november 2016

Gufs av vinter


Lysta på nokon lengre fjelltur i dag var i grunn ikkje til stades. Med snøbyger langt ned i fjella og søraustleg vind, er det i grunn litt slitsomt å halde seg timesvis i høgda. Noko spesielt moro er det heller ikkje i lengda med rennefòket kvinande rundt øyra. Då er det betre å kome seg rett opp og rett ned igjen. Og det var i grunn det fruen og eg gjorde på Toreheia i dag tidleg. Friskt var det, kaldt òg, men det har vel alltid vore ein god tur når ein er komen seg heim att og i dusjen....:-)


torsdag 3. november 2016

Home sweet Home





Det har blitt skrive ein god del negativt om den flotte bygda Stongfjorden i det siste. Mykje av desse skriveria virkar sårande på oss som bur her. Etter mitt syn er det mange som bør gå ein omgang med seg sjølv i kva karakteristikkar dei legg ut om andre. Spesielt på facebook. Kanskje er det viktig å minne oss alle på at livet ikkje er svart/kvitt, og at ei sak alltid har to sider.

Vedlagt ligg to snuttar frå ei flott bygd med flotte menneske. Om siste snutten er nokre år gamal, så bur faktisk somme av oss i Stongfjorden endå....Trass i negativ omtale, skule- og butikknedlegging! 

søndag 30. oktober 2016

Yess - bingo, victory, i skitvèr, skodde og vind....

Man and the four....

Yess - bingo, victory, i skitvèr, skodde og vind.... 

For eg gjekk opp igjen på Fanafjellet i dag. Med sauene eg såg i går som mål å få ned att. På toppen av Fanafjellet såg eg nesten ingenting. Det bles og regna og skodda dreiv. Og ned til der sauene gjekk i går var umogeleg å sjå. Så eg var i grunn i stuss om eg berre skulle gå rett heim igjen. Men det var no fortryteleg det òg... Eg gjekk difor ned i dalsøkket på nordsida av Moldura, mellom Fagredalen i aust og Størdal i vest, og vidare vestover. Frå toppen på nordaustsida av Størdalen, fekk eg utsikt ned i sjølve Størdalen, og langt der nede såg eg to sauer.... Desse var ikkje dei fire nei. Så eg gjekk vidare vestover. 

Eg kryssa nord og sør over høgdene mellom Størdalen og Stongfjorden utan å sjå noko. Og passerte plassen eg såg sauene i går. Og endå lenger vest mot Størdalsstauren hadde eg i grunn gitt opp heile greie. Men etter at eg fann noko fersk saueskit på trakket vestover, fatta eg nytt mot - og fem minutt seinare stod jammen sauene der.... Mykje lenger vest enn i går. 

No var det ganske langt å gå aust og opp igjen med sauene, for om mogeleg å få dei ned Størdalen. Det var i grunn her største spaninga låg. Men etter at dei gjorde eit par utfall mot nord mot Stongfjorden, fiksa dei jammen råsa ned dei bratte hamrane øvst i Størdalen og gjekk ned mot dalen. Fantastisk! Meir eller mindre berga på dette punktet, fekk eg gitt beskjed til Ole Andrè i Holmedal. 

Det var likevel ikkje slutt med dette. Heile dalen mot vest stod att. Men sauene kom seg iallefall ikkje opp att på sjølve fjellet. Retningen mot vest sa seg sjølv. Opp dei bratte dalsidene på sør og nordsida kom dei seg ikkje, og bak dei frå aust kom eg. Bingo og eit aldri så lite sigershyl....

Men meir skulle kome. For heilt øvst i dalen gjekk det ein sau til med to lam. Som eg ikkje hadde sett ovanfrå. Så no var fire sauer blitt til sju. Dei var ikkje så heilt gode å få til å gå i lag. Dei tre siste var heilt klart høgrevridde. Men på kryss og tvers kom vi oss nedover. 


became suddenly seven...

Som om ikkje dette var nok tok eg så att dei to eg hadde sett ovanifrå i første omgang. Så no var sju blitt til ni. Dette var omlag som å telje sauer når ein ikkje får sove om kvelden. Men var dei tre mellomste vanskelege å få til å gå i lag med dei fire første, var dei to siste heilt håplause. Dei skar ut til sides heile tida, så eg hadde eit heise bal med å få dei samla nedover. Kanskje ikkje så rart egentleg. For dei to siste høyrde til ute i Grimelia, og ikkje i Holmedal.....


and then we were nine...

on our way to the fjord...
Atte på alt fekk eg likevel heile bunten med meg ned til bøgardane i Størdal. Her dukka Ole Andrè opp. Han hadde køyrt traktor frå Holmedal. Heilt enkle var sauene ikkje å få ned på hovudvegen. Såg ut som dei hadde ein viss aversjon mot asfalt... Så godt vi no var to mennesker her... Endå verre var det å få dei inn i delingsgjerdet som står i svingen ved Frøholmen. Men no hadde Bjørn også kome til. Og så kom Halgeir frå Grimlia og tre stk Frøholm. Etter litt fram og tilbake gav sauene opp, og bingo punktum finale  - sauene var i boks. Ei reint herleg jakt var over! 


and the jail....:-)



Jubileumskonsert Askvoll Musikklag - 65 år

    


Eg må nesten få lov til å bruke orda usedvanleg kjekk hyggjestund om Jubileumskonserten til Askvoll Musikklag i går ettermiddag. Laget fyller nemleg 65 år i år. Og mykje folk var samla i Samfunnshuset i Askvoll for å feire jubilanten. Per Arne Tveit var hyra inn som leiar av festen. Men stø hand drog han oss gjennom seansen.

Per Arne Tveit leia festen

I dag er ikkje hornmusikkmiljøet i kommunen større enn at musikarar frå fleire kommunar av og til spelar i lag. Dale Musikkorps var såleis inviterte til festen, sidan fleire musikarar spelar i begge laga. (Musikk kjenner ingen grenser). Elles var Atløykoret inviterte, og ei Linedancegruppe frå bygda dansa frå scena til hornmusikk... 


Atløykoret



Mykje folk samla i samfunnshuset ein lørdagsettermiddag



Kommunens yngste (?) var òg på plass....

Største bidraget til festen hadde Sveinung Fristad. Han opna med å hylle Jon Jorde som har vore med i Dale Musikkorps sidan oppstarten i 1945. Jorde spelar framleis. Imponerande! 

Fristad fortalde vidare om oppveksten og den gryande interessa for hornmusikk. Han fekk oppleve dei marsjerande musikantane frå Dale og vart biten. Han bestemte seg då for at hornmusikk skulle askvollingane òg ha. Mellom anna fekk han Arvid Follevåg og Audun Høyvik med på laget. Dei starta opp i 1952. Det var sjølvsagt lite med pengar og dårleg med instrument å få tak i. Ein spelte nærast på det ein fekk tak i....Rekrutteringa var god. Men "nåde den som ikkje kom på øving". Utvalet av songar var prega av etterkrigstida. 


Sveinung Fristad fortel om historia til laget

Audun Høyvik og Arvid Follevåg fekk applaus

Musikklaget har spelt under mange plassar og under mange tilhøve -
foto bak viser frå Bulandet der det berre møtte opp ein katt for å høyre på...!


Fristad fortalde elles mange humørfylte historier. Til lått og løye. Om songarstemne og musikkstemne ein deltok på. Ei spesiell hending var under ei midnattsmesse då dei etter at kyrkjeklokkene hadde slege ut spelte "Kling no klokka" ut gjennom glasa i kyrkjetårnet. Det var visst ikkje heilt utan fare for både liv og helse å dra instrumenta opp dit. Heilt støe på foten var dei visst heller ikkje... Og noko sikring mot å falle ut av kyrkjetårnet fanst sjølvsagt ikkje.... 

I 1958 kom kongen på besøk, men då var det eit så forferdeleg dårleg vèr at ein verken kunne syngje eller spele. Øyfolket kom seg heller ikkje til Askvoll. At han ikkje tok mot til å be opp Mette Marit til Øyarikets vals då kommunen i 2006 fekk kongeleg besøk, har han angra på sidan. Valsen har Fristad skrive sjølv.

Elles spelte korpsa kvar for seg og i lag. Frå "Rett som ørnen stiger"og "Hanen stend på stabburshella" til "Gamal Jegermarsj" (sjå video). "Eg vil heim" av Jakob Sande og "Øyarikets vals", og mykje mykje meir. Fleire songar var vi i salen med på å syngje.


Gratulasjonar frå Dale Musikkorps framført av Arve Arstein

Så var det tid for blomeutdelingar. Varaordførar Gunnar Osland helsa frå kommunen og overrekte gåvesjekk og blomar til leiar i laget Kari Stang. Elles vart det delt ut blomar til dirigentar, lydteknikar, kor og Linedancegruppa.

Varaordførar Gunnar Osland hyllar jubilanten

Jørgen Alisøy får blomar for gjesteopptreden som dirigenti Askvoll Musikklag

Inn i mellom alt dette smakte det godt med kaffi og kaker frå eit velfyllt kakebord. 

Arve Arstein, Monica Nyland og Torbjørn Arstein kosar seg med kake....
Arve er leiar av Dale Musikkorps

Solist Erland Ona Gjul, pianist Anton Proskurnin, Atløykoret og korpsa avslutta med ein fantastisk versjon av "You raise me up". Og ikkje eit auge var tørt i salen. Med det var ei særs triveleg stund i samfunnshuset i Askvoll denne lørdagsettermiddagen over. 

Kanskje er det ikkje så mange som tenkjer over kor viktig det er å ha musikkorps i bygda. Og ikkje berre kvar 17. mai. Korpsa gjer seg ikkje sjølve.... Vi får håpe dei unge som veks opp i dag får oppleve den same gnisten for hornmusikk som Sveinung Fristad gjorde, slik at korps-tradisjonane blir haldne i hevd i framtida òg. 


(Bilda er av avgrensa kvalitet pga manglande apparatur)

Sjå utval av videoar. Kvalitet noko mangelfull.
Hugs å sette på høgste oppløysing.