Eg hadde meg ein liten tur på sjukehuset igjen og besøkte tvillingane og dotter mi, Kristine, før dei blir utskrivne. Det står heilt fint til med dei alle. Det er berre heilt eineståande å sjå på dei to bitte små jentene, ferdig tillaga, i mikromålestokk. Og så to stykker! Det er godt jobba Kristine og Rudi...!
Etter eg kom heim vart Olaug med ein kveldstur opp på fjelltrimposten. Stilt, fint og varmt i vèret. I kveld var heiloen og steinskvetten komne. Heiloen har den mest karakteristiske, sørgmodige fløytelåten som er i fjellet. Umogeleg å ta feil av. Fuglen er også ganske tillitsfull. Steinskvetten kjenner du mest på at den er grå, og det kvite partiet under bak på stjerten som syner godt når han flyg frå stein til stein. Her sit han ofte og vippar roleg med stjerten. Den umiskjennelege tekk-tekk varslinga, kan du som med heiloen, høyre på lang lei.
Det er veldig kjekt at det no er komne litt trekkfuglar i fjellet. Fuglar gjev naturen liv!
(Alle foto MMS)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar