I verste synnakulingen med silande regnvèr på veg til posten i dag, begynte eg å nynne på Ole Ellefsæter sin song om å sette alle klutar til (var nok eit resultat av ståket om den olympiske elden som m.a er på veg opp på Mount Everest). Det passa forsåvidt, og utan samanlikning elles, på min eigen situasjon. Eg måtte sette alle klutar til, litt mentalt sett, i det plaskande regnet og vindkasta for å nå posten. Å snu er aldri eit tema opp hit. Det har ikkje skjedd endå, sjølv om eg var inne på tanken ein gong i vinter då nysnøen gjekk meg til over knea og eg formeleg spytta blod! Sånn sett var det jo peanuts i dag...
Det var artig og flott å sjå korleis fargane i terrenget har endra seg siste dagane. Lyngen som var tørka veldig ut, og som no var våt igjen, var meir raudlèten enn før. Samtidig var mosetypane blitt både raudare og kvitare etter regnet. No regna det slik i dag at eg var forsiktig med å ta fram mobilen å fotografere. Får sjå og ta med kameraet når det blir opplett igjen.
Elles var det blitt plaskvått mange stader. Og her sprang ein seinast fredag i lette joggesko. Men som sagt i går, det er dette som er normalen. Så får vi heller håpe det blir litt unormalt framover:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar