Frank Årebrot i hagen på Holken

Flott åpning av Dalsfjordveka i hagen på Holken i går der Frank Årebrot heldt føredrag om organisering av kommunar, sokn, fogderi, prestegjeld etc i ein historisk samanheng. Godt over 200 mennesker var møtt fram. Føredraget var veldig interessant. Dei fleste kjenner nok sikkert Årebrot frå før som ein særs kunnskapsrik mann. 

Vedlagde foto er nokre mobilknips frå tilstellinga. Applaus til Holken for eit godt gjennomført arrangement. 

Dale Nipebu Stongfjorden

Dalsfjorden med Vikaholmen

Nedre Fossedal

Dalsstølen

Ved Dalsstølen

Campingturistar ved Nipebu

Selfie Nipebu

Langevatnet med Nipebu midt i bildet

   

Mot Rivedal og Tysselandet

 

Ute i havet og i øyane ved Florø skein sola....

Apropos Åmer
Denne var stor
(sjekk blogg i går)

Det tok ganske nøyaktig 7 timar å gå den merka T-løypa frå Otterstein ved Dalsfjordbrua, via Nipebu, og til trappa heime på Yndestad i Stongfjorden i dag. Vèrmeldingane på nettet var gode, men vèret var for det meste overskya. Men eg såg litt i sola då skodda letta omlag i Fossedalen. 

På Nipebu stod det to telt. Eitt rett før hytta og reglementært. Men eitt telt kloss i hytteveggen. Det heiter seg visst at ein kan telte med minst 100 meter avstand til hytta. Ikkje det at eg trur dette hadde noko betydning i denne samanhang. Elles budde det ein familie på hytta. I det første teltet budde det eit par frå austlandet som eg snakka litt med. 

Merkinga frå Dale til Nipebu er svært bra. Betre enn ein nesten kan forlange. Frå Nipebu til Stongfjorden er merkinga òg bra. Kanskje med unnatak av første biten langs vatnet. Også over eit par myrar hadde det gjort seg med nokre merkestavar. 

Utanom sauer og geiter som gjekk i området var det lite liv å sjå. Fjellfuglane utanom steinskvett og heipiplerke har nok trekt vekk allereie. Og landskapet ber allereie preg av at det går mot haust. 

Veldig flott tur. I det flottaste landskapet vi har. Temperatur og vèr heilt ok, sjølv om sola uteblei.

Foto 

Dale Stongfjorden Nipebu 050816

Blogg og hogg

Etter å ha sett ned bøtta stira det ein kar på meg som verna tua si

Det kan følge med forskjellig heim i i blåbær-bøtta

Marie føretrekte hanskar under reinskinga-
om det var for åmene sin del veit eg ikkje

Stor reinskeaktivitet

Det tok meg faktisk ikkje meir enn to timar å plukke 10 kg blåbær i dag, så bærhausten ser ut til å vere god... 

No var det visst ikkje berre bær eg heldt på å plukke med meg heim igjen - for etter å ha sett ned bøtta ein gong stirra det ein kar på meg frå nokre cm avstand. Om det var han eller eg som skvatt mest veit eg ikkje... Og ikkje søren om han ville flytte seg heller der han låg og verna den flotte blåbærtua. Så for å få tak i bæra laut eg pirke bort i han med ein pinne. Det likte han lite så pinnen fekk seg eit par hogg. Om det var gift i bita veit eg ikkje.... Men til slutt skjønte han likevel at han hadde møtt overmakta og stakk sin veg.... Close encounter of the worm kind...

Nei, etter historia med hundane på Kreta for ei veke sidan var det vel ikkje meir enn rett og rimeleg at ikkje fekk fleire hogg denne veka.... Ferie eller ei. Men fruen i huset du - ho skal eg seie var nøgd... Ja, ho skvatt visst til litt ho òg der eg kom heim med to store bøtter med bær. Nøgd vart ho òg då eg plukka vekk ein fire, fem åmer som følgde med fangsten heim att..:-) Men at ho skreik meir av åmene i dag enn av kamphundane som angreip oss hin dagen står for meg som ei gåte. Kanskje er det likevel slik at når ein er livredd misser ein både munn og mæle? Medan redselen for åmer og edderkoppar meir skuldast fobiar? Ikkje veit eg... Vel, kanskje er det best å late vere og analysere dette noko vidare - fruen kan jo hogge ho òg....:-)

Dugnadsarbeid

Flott dugnadsøkt i dag på den nye ruta frå Nedre Fossedal til Brendeheiknappen som skal gå vidare til Massbu. No står det å rydde og merke lia ned mot skogsvegen på Laukeland. Ei fin lørdagsøkt eller så. 

Det var Agnar, Sigvard, Arild og underteikna som stilte. Agnar hadde med motorsag for å rydde vekk tre som var for store for ryddesaksene. Og raud signalmåling tok eg meg av. Elles vart det sett opp ein del nye vardar. Vi gjekk opp og ned same vegen for å sjekke av merkinga. 

Vèret var heilt topp. Likeeins humøret. Ein kjekk og nyttig fridag dette. 

Foto

Dugnad Nedre Fossedal - Brendeheiknappen 030816

Video Brendeheiknappen

Lunefull fjellørret

Dagens selfie på Moldura

Størdalen var grøn og fin i dag
Staveneset ytst ute

Stongfjorden and "the dancing queens"

Nei, det er ikkje berre å gå opp på fjellet og ta med seg fjellørreten heim igjen. Den er sky. Og ømfindtleg for vèr, vind og vasstand. Med overgang til nordavind i ettermiddag kunne eg like godt ha lagt att fisketroa heime. Vel, eg prøvde ein god times tid. Med eit uttal av slukar og spinnarar. Men det var heilt daudt. End of the game! 

Eg gjekk difor runda over Fanafjellet, Moldura og Størdalsstauren i staden. For trimmen sin del. Og for å sjå etter sauene som går her oppe. Om ikkje sauene var rolege som lam, så såg eg ikkje noko unormalt. Forma og helsa kjendest heilt fin ut òg. Så då var nokre timars tur i boks likevel. Og veit de kva? Det var faktisk opplett heile tida... Ja, ikkje nok med det - eg såg faktisk i sola no og då....! Det er håp i hangandes snøre. Den metaforen går kanskje an å nytte om det manglande sommarvèret òg... Uansett må vi berre vere glade for det vi får... Det er no iallefall eit teikn på at ein er i live...:-)

Foto

Fanafjellet Moldura Størdalsstauren

Kissomos Crete 2016

Eige videoklipp

Samaria Gorge 2016

Eige videoklipp 

(obs dårleg lyd)

Gramvousa Crete 2016

Eige videoklipp 

Holy Partriarchal Stavropegic Monastery of Chrysopigi

Scanna infoskriv frå klosteret utanfor Chania.

The Holy Patriarchal and Stavropegic Monastery of Chrysopigi lies a short distance from the town of Chania, in Western Grete. The Monastery is dedicated to our Lady of the Life-Giving Spring, who is known popularly as 'Chrysopigi', the Golden Fountain. Following in a centuries-old history and tradition, the sacrament of monastic life is lived out today in the monastery of Chrysopigi through worship and ascetic practice.

Liturgical worship lies at the heart of monasticism and is, above all, that which opens the prayer of the monastic community to embrace the wider community, as people from all walks of life, young and old, come to participate in this daily cycle of doxology and find a source of light, love and grace in lives often oppressed by conflict, anxiety and absence of meaning.

The sisters of the community ply the traditional monastic crafts: icon and fresco painting, ecclesiastical embroidery, stone carving, book publishing, book-binding, bee-keeping, candle-making, the production of incense and of hand-made soap, etc. They also cultivate the Monastery lands using organic farming methods. These arts and crafts, enriched in the life of the community through prayer and asceticism, reveal the sacredness of the world and of human life as understood and experienced in the Orthodox tradition.

The Chrysopigi community has restored the old monastic dependency of St Kyriaki, which lies 12 kilometers from Chania. This area has become a conservation precinct with dense vegetation and many cave chapels which are accessed via specially laid footpaths.

Saint Porphyrios (1906-1991), the most recent Saint to have been recognised by the Orthodox Church, who lived in Greece, supported the Chrysopigi community through his prayers and spiritual guidance. Through the grace of God, this holy Elder discerned that the area around St Kyriaki had been sanctified through the labours and prayers of previous generations of ascetics and foresaw that by again becoming a place of prayer and becoming accessible to all people, it will become a place of reconciliation with God and creation. Thus with his blessing and encouragement, the sisterhood of Chrysopigi regenerated the area, which is now a place of prayer and worship. Every day the sisters walk along the paths leading to the cave chapels which are dedicated to various saints for prayer and meditation. The Divine Liturgy, attended by many young people from out-with the monastic community, is also often celebrated in these chapels.

In addition to the restoration of the old monastic buildings, a new stone-built monastery has been erected on a rocky prominence overlooking the St Kyriaki valley. The buildings all use renewable energy sources. The wider region has thus been formed into a unified monastic complex in which built and unbuilt areas exist in balance. Some of the monastic buildings also host a variety of conferences and meetings.

The monastic community also seeks to raise ecological awareness through environmental education programmes aimed at school children of all ages and at students, as well as at other groups of people, so that they all may come to recognize and preserve the sacredness of creation.

Foto frå HOLY PATR1ARCHAL STAVROPEGIC MONASTERY OF CHRYSOPIGI

Våt start på august...

Eit bevis må til....:-)

Stongfjorden dukka opp frå skodda
lenger oppe

Det vart ein temmeleg våt tur opp på Skålefjellet i ettermiddag. Og på toppen var det lita sikt til omgjevnadane. Så då var det berre å kome seg fort ned att òg... Med visse omsyn til glatte steinar og berg. Trimmen var god om ikkje anna....