Sviket

Takk til Natur & Ungdom

for aksjonen i Vevring

Eg vil skrive til den naive, - den blåøygde, ærlege, små

Som lever sitt liv heilt i live, utan tankar for tanken derpå

Som ler, - og som grin

Som blunkar til alle

Som dansar på line

Utan frykt for å falle

Eg vil kviskre eit Vivre! til den vare,

som umerkande går meg forbi

Ho kjem aldri med vondord om andre,

fordi ho - vel, berre fordi

Det siste ho ville

Var å såre ein venn

Og - ganske stille - 

Let ho dører igjen

Eg vil trøyste og stelle den såra, som strevar med å forstå

At verda vår er ein jungel, der den sterkastes rett lyt få rå

Reis deg å stå!

Du er god som du er!

Treng du hjelp til å gå 

Skal du finne ho her

I harme rettar eg pennen,

mot han som er kynisk og kald

Som kalkulerande kviskrar og trugar, 

og planlegg sin medmann sitt fall

Som foraktar det svake

og ler av det vare

Som dyrkar det digre

Som myrdar det tandre

frå sitt Adlerreir av is

Som aldri ser seg tilbake

Som let godheita fare

Som let det lægste sigre

Som trakkar ned andre

på realistens grimme vis

Mitt selskap skal vere dei vare, 

- dei leande barn av i dag

Som ynskjer meg vèl, og vel aldri, 

vil drøyme om svik og bedrag

Min avsmak for orm skal eg skjule

og døming er ikkje mi sak

Eg kjenner dei stripete, gule

for baken blir alltid bak