søndag 27. mars 2016

Vanvittig blåst


Sola stakk gjennom i den voldsomme vinden

Elva bles opp att på fjellet...
Det bles i låglandet òg...








Fint å kome ned att til fjorden....!

For ein vind!! Nei, det er vanskeleg å beskrive. Slikt som ein må oppleve sjølv.... Men eg måtte iallefall krype fram til varden på Toreheia i dag. Før eg kom meg i skjul bakom. No låg boksen med boka på framsida så eg måtte fram igjen. Og då måtte eg halvveges liggjande nihalde meg i varden for ikkje å bli blåst avgarde. Nei, heilt ufarleg var det faktisk ikkje. Så mykje stein og hamrar som her er. Men eg fekk iallefall namnet i boka og lagt ho på plass igjen. Så krøkte eg meg i hop, og i ly av varden kom eg meg nedom hellinga på nordsida. 

Eg bestemte meg så for å gå aust til Hjartebuvatnet, og nokolunde i lèsida av vinden til Ytrevågefjellet og returnere til Osland. Det bles sjølvsagt noko vanvittig borte på toppen her òg. I tillegg til kanten ned att med sikt til Flokeneset/Vågane. Turen ned frå fjellet her i frå gjekk greitt. Likeeins spaserturen etter vegen heilt heim igjen. Ja, dette var ein skikkeleg luftetur 1.påskedag! For så hardt som det bles her oppe i dag er det jammen lenge sidan eg har opplevd. 

Ingen kommentarer: