søndag 29. november 2015

Spasertur/lett jogg




I dag tok eg meg rett og slett ein spasertur/lett jogg til Staveneset. Det var i grunn alt slags vèr. Eit par solide regn- og haglbyger vart avløyst av opplett. Vinden var rimeleg kald i kantane. 

Dagens beholdning av fugl: ein sverm med sisik, truleg både grå og grøn då eg såg dei berre mot himmelen i ei gamal or med mykje frø, trast i alle slags variantar (grå, svart, raudvengje både årets og vaksne fuglar), gjerdesmett, heipiplerke, grønfinkar, bjørkefinkar, ei nøtteskrike, skjor, kråke, fiskemåse... Iallefall desse. Ja, så om ikkje dette var nok var det fine fargar å sjå og. Ja til og med ei blomst. Så det er iallefall meir å sjå langs vegen utover mot kysten enn oppe på fjellet. Null liv der i går. Avblesne hamrar, goldt og kaldt. 

Kjekk tur i nærområdet!

lørdag 28. november 2015

Heftig!

Gløtt av sol over Mangevatna

Sol over Fanafjellet og Moldura


Det vart ein heftig tur på Toreheia i dag. Via Krikavatnet og ned igjen over Yndestadhøgeheia og Selda. 

Ganske så fint ver oppover i grunn. Men det bles. Kaldt! Ovanfor Krikavatnet vart det ganske tøft i den sterke vinden. Rennefòket jòg rundt øyra, og eg pakka meg inn så godt eg kunne. Men det vart ikkje noko styr på det før eg fekk skifta til varme og gode klede bak varden på toppen. 


Forblåst på Toreheia i dag


No fekk eg heile greia i fjeset ned igjen. Hagla slo gjennom kleda og i andletet så det svei. Slik heldt det i grunn på meir eller mindre til eg kom meg ned under fjellet igjen.... 

Det vart ein frisk tur med andre ord.... Eg fekk iallefall lufta meg litt...:-)


Solheimsstølen
Sol ut Eidsfjorden


torsdag 26. november 2015

Stavenesodden 2015

Nokre nye og nokre gamle bilder frå Furefjellet, Høgeheia og Stavenesodden elles....


tirsdag 24. november 2015

Steinring



På sauesanking på Stavenesodden i Stongfjorden i helga kom eg over denne steinringen oppe på fjellet. Den ligg omlag 2oo meter i luftlinje frå høgste punktet. Det er ei kjend sak at det ligg gravrøyser og helleristingar frå vikingtida ved fjorden, så eg lurte på om denne steinformasjonen her òg kunne vere av gamal årgang. Steinane verkar ikkje tilfeldig plasserte, og det er heller ikkje naturleg å sette opp ein varde her. Når så dette ligg eit godt stykke utanfor den vanlege stien er det vel tvilsamt at ungar har leika seg òg. 

Dersom det er nokon som veit noko meir om denne steinringen hadde det vore fint å fått vite.

No legg eg førebels ikkje noko meir i dette enn at eg er nyfiken. Men eg har sendt ein førespurnad til kulturetaten i fylket òg. På nettet har eg sett at steinringar kan vere gamle offerplassar.


Her er forresten nokre andre meir oppsette steinar eg såg på same turen. Dei er  støtta opp under ein fjellhammar med utsikt ut over er ei ganske stor myr... Om dette er restar etter eit bygg eller eit skjul for jakt veit eg ikkje. 





søndag 22. november 2015

Bingo!

Morgonstemning mot Florøkanten
Storebatalden t.h.


I dag tok eg opp frå Neset i halv 9 tida for å sjå etter dei fire kjendisane til Ole Andrè frå Holmedal. For de som har følgt bloggen, så har de sikkert sett at eg har vore i nærkontakt med dei før. Både ein og to gonger. 

Eg følgde såleis den vanlege ruta til Moldura frå nord. På Moldura var det full vinter for å seie det slik. Etter mange kuldegrader på morgonen og i går, var alt frose til. Det hadde absolutt sin fordel oppover første delen då her er ganske myrlendt ein del parti. I dag var det frose godt til, og mykje lettare å gå. På det øverste partiet mot toppen låg det både ny og gamal snø. For det meste knallhard. Så her var broddane veldig gode å ta på. 


Iskaldt på Moldura i dag tidleg.
Ikkje mykje varme i sola no...
Dokka t.h.


Eg nådde greitt opp på toppen. Her var det iskaldt i morgontrekken. Eg bytte alle kleda på overkroppen, og vart deretter varm og god. Så bar det bort på toppen i vest for å prøve å sjå etter sauene i landskapet der ute dei har gått tidlegare. No viste dette seg nesten umogeleg, sjølv med kikkert, pga snøen og snøflekkane. Og det vart sjølvsagt beinkaldt å sitte her òg... Eg valde difor å snu nasa nedover igjen. 


Frå Moldura ser ein eit nytt landskapselement på Lutelandet


No var eg litt i tvil om å gå innover Fanafjellet og Skålefjellet/Gjerdedalen. Eller halde fram til Størdalsstauren. Men etter at eg sende ein SMS til Håvard om han og gjengen var på hjortejakt der inne/nede, og fekk ei stadfesting på det, valde eg heller å sjå etter sauene ut over mot Størdalsstauren. Det var eit håp at dei kunne ha gått utover på den sida òg. I tillegg var det sjølvsagt unødvendig å forstyrre gutane i jakta.... 

Men før eg kom så langt dukka det opp eit levande vesen nede i bakkane. Så tidleg på morgonen, og i frå den retningen, kunne det umogeleg vere andre enn Ansgar Bjarne på Neset. Eg såg han hadde fyrt i omnen då eg parkerte. Eg venta difor der eg stod. Og det stemde sjølvsagt med personen. Alltid kjekt å treffe Ansgar Bjarne på Moldura. Han har gått mange gonger opp hit i år.... Vi vart ståande å preike ei stund i bakken der før kulden begynte å rive i kroppen. Vi gjekk så i kvar vår retning. 


På lett ein fot...
Størdalen ned t.v.



Ansgar Bjarne Høvik
Molduras store sønn....


Sola var no begynt å kome ute på Størdalsstauren. Eg heldt kanten av fjellet (Løbakkane) for å kike ned i Størdalen. Her går det ei rås utover. Eg kom så rett over ein liten kolle, og 2 meter framfor meg sprang det opp ein kvit dott. Nei, skulle du ha sett. Eg gjekk rett på sauene! Fantastisk! No var gode råd dyre... Så eg ringde til Ole Andrè for å rådføre meg litt. 


Close encounter of the sheep kind..... 


Sauene sprang i retning Størdalsstauren (utover frå bildet ovanfor). Første tanken min var å få dei ned til fjorden denne vegen. Men etter å ha kome utover eit stykke snudde dei tvert om og rennde hin vegen opp att. Eg etter for å stoppe dei. Og då eg makta det, og dei så gjekk utatt, var idèen min framleis den same. Men nok ein gong tok dei oppatt. Då gav eg meg på dette, og følgde etter opp og austover igjen for å sjå kvar dei no ville ta vegen. Om Fagredalen eller vest om Moldura? Her oppe låg det beinhard snø... Eg var no så innbitt på å ikkje sleppe dei at her skulle vi sjå kven som tòlte mest....

I toppen av Størdalen, i Skaret (sjå bildet ned under) kan ein som nemnt ovanfor, gå både nord og vest om Moldura. I tillegg ned Størdalen. Vi var no komne til eit punkt i dei bratte hammarslaga ned mot dalen som var litt spanande. Her fekk eg føre meg å få dei ned sjølve Størdalen. DÅ var dei sperra av med fjella på kvar side. Og var dei først komne ned hit hadde eg god kontroll på at dei ikkje fòr oppatt på fjellet. Etter mykje slit fram og tilbake etter kva retning dei tok, fekk eg dei endeleg ned ei rås mot dalen. Litt lenger nede måtte dei krysse den islagde elva for å kome seg vidare ned. Her sette dei seg på bakbeina att. Naturleg nok. Dei rennde seg difor fast framme på eit stup slik at eg ikkje kunne følgje på. Då hadde dei gått seg utfor... Kva no? 


Sauene sette seg fast på eit utspring på hammaren rett fram for dei.
Dei måtte over den islagde elva t.v. for å kome ned dalen.


Eg ringde igjen Ole Andrè og fortalde om stoda. Då han no visste kvar eg var med dei, ville han og ein annan kome til unnsetning. Eg vart difor sitjande her oppe ovanfor hammaren med sauene frampå stupet. På ein grastust under fjellet hadde eg det ganske greitt. Heldigvis hadde eg med meg noko mat og drikke. Og lada batteria til fin utsikt mot Mjåset og Stavenesodden.

No tok det av naturlege grunnr si tid før det kom folk. Men å gje meg var ikkje noko alternativ. Så ser eg at eine lammet stikk nasen fram frå skåra på hammaren og beitar gras. Så kjem sauen. Eg prøver å avskjere dei ut att på den smale skåra på hammaren, men dei piler ut igjen. Dette gjentek seg fleire gonger. Men rett etter at eg ser ein person heilt nede i botnen av dalen i vest, stikk både sauen og to lam hovudet fram og beitar eit lite stykke til mot elva. Og no var eg så rask for dei at dei ikkje nådde ut igjen på hammaren, men var pent nøydde til å gå over elva. Opp kom dei jo seg ikkje, for der stod eg. Det tvilte fælt på å gå over den islagde elva....


Her sat eg. Sauene ned under på sin hammar.
Utsikta var no bra. Til Stavenesodden der vi sanka i går...

For dei som er kjende her oppe på toppen av Størdalen, så veit dei at det er bratt. Og mange hamrar. I tillegg var det isete pga elva. Men sauene hadde no kun ein retning å gå - det var ned dalen. Men stadig vekk ville dei opp att.

Då eg omsider hadde fått dei ned på flata i dalen, og det lettaste stykket mot fjorden stod att, var eine personen frå Holmedal på plass. No skulle dette gå fint. Sauene ville likevel framleis oppatt heile tida, så turen ned dalen gjekk i sikksak. Med springing til kvar side for å få dei på rett kjøl. Heim att ville dei absolutt ikkje. Men litt lenger nede kom så Ole Andrè. Og vi var tre for å få dei ned til Onar Osland. Då gjekk det forsåvidt greitt. Men sauen til Ole Andrè var klart venstrevridd - fåår så vidt eit godt teikn...:-)


Kanskje når dei får tenkt seg om er det meir leveleg her nede....


Heilt problemfritt var det likevel ikkje å få dei gjennom eit lè i garden her nede. Heller ikkje å få dei inn i fjøset, sjølv om sauene på garden her nede tok vèl imot "flyktningane". Men omsider måtte dei gje tapt, og hamna bak lås og slå! Fantastisk! Endeleg! 


Kjendisane bak lås og slå....
(ein har gøymt seg bakom)


Turen i dag tok meg 6 timar. Med ein times venting inkludert. Så i tillegg til turen i går, har det gått med nokre flotte timar til desse kvite og grå dottane denne helga....:-) I eit aldeles fantastisk vintervèr! Kjekt å gjere noko verdfullt i tillegg til sjølve turane. Eg får satse på eit liv som sauegjetar når eg blir pensjonist.... Søknaden er med dette levert...:-)




lørdag 21. november 2015

Sauesanking Stavenesodden

Alden frå Furefjellet i dag tidleg


Soloppgang over Askvoll/Eimind





Eg var på plass i Holevika på Staveneset litt får klokka 08 i dag tidleg. Etter ei oppmoding frå Roy Sævik om å vere med og få heim nokre utegangarar. Herleg vèr og stjerner på himmelen. Eit lite dryss med nysnø på vegen, var reint jomfrueleg å køyre på utover. 

Eg starta såpass tidleg for å få med meg heile området frå ytst ute på Furefjellet og innover mot Høgeheia. Roy starta noko seinare frå Åreskogen. Medan Arnljot og bergensaren Tom Andrè gjekk frå Holevika dei òg eit par timar seinare. 4 mann alle.

Det tok si tid å krysse nord/sør i det ytste området. Her er mykje høgder, småkupert, dalar og myrlendt der sauene kan stikke seg vekk. Ganske krevjande øvelse dette. Og eg brukte vel godt tre timar på dette til eg var komen rett vest for toppen på Høgeheia. Her inne tok eg beint mot nord i retning Stavfjorden for å få med meg dette området òg. 



Godt nede på nordsida her, fekk eg så telefon frå Roy. Han hadde funne heile flokken på søraustsida av varden. Kjempe! Eg vart likevel verande der eg var sidan sauene var i bevegelse i min retning. I tillegg venta vi på at Arnljot og Tom Andrè skulle nå opp dei òg. 

Sauene heldt likevel fram beint austover. Lenger inn enn vi hadde tenkt. Så etter av vi var samla alle 4, gjekk Roy og eg sør om for å prøve å avskjere dei for å få dei ut att. Dette lukkast ikkje. Vi tok difor sauene mot nord, og kom ned til Stavfjorden aust om Lia og Liavika den vegen. Det gjekk heilt fint, sjølv om vi måtte gjennom nokre einerkavar på vegen. 





Austover langs sjøkanten til Vågen, var sauene ganske så spake. Vi hadde difor full kontroll på dei. Og etter at Roy gjekk i førevegen og fekk ordna med stengsler og grinder, fekk vi sauene rett i fjøsen til Magnar i Vågen. Der i frå ber turen til Stong. End of the game. 



Elles takk til Håvard, som etter ein telefon kom og henta oss i Vågen, og køyrde oss i Holevika etter bilane. Flott tur. Som for min del tok 7 timar. 


søndag 15. november 2015

Internasjonalt matbord

Mamma, Olaug og Kristin

Miriam Tora og Håvard

Margrete Reisæter leia tilstellinga
Songinnslag ved to unge jenter

Det kom så mykje folk at salen i kjellaren òg måtte lagast til....



"Kokkar" frå mange land hadde stelt i stand maten 

I ettermiddag var vi på Internasjonalt Matbord i Trudvang i Dale. Eit arrangement i regi av Fjaler Frivilligsentral. Over 20 nasjonar hadde laga rettar frå eige land. 

Ja maten smaka. Og mykje var uvant. Det er vel ingen løyndom at andre land brukar både søtare og sterkare mat enn det vi gjer. Men det er akkurat dette som gjer det spanande å prøve òg.
Jan på Hogje leia barnedansen frå scena (sjå videoar). Noko han har gjort i alle dagar...

Veldig kjekt og artig at så mykje folk møtte opp. 
Eit par flotte timar i Trudvang!

Tungt gitt....

Mørkt der nede....




Eg var egentleg tenkt å gå opp frå Neset i dag tidleg, men det låg så mykje skodde i høgda at eg ombestemte meg og gjekk på Skålefjellet. Deretter var meininga å gå vestover til Fanafjellet og Moldura i håp om at skodda letta ut då eg kom opp på toppen. Men det skar seg det òg....

For det første var det vanvittig tungt å gå i dag. Søkk gjennomvått som det var oppover. Og så hadde sikkert luftfugtigheita litt å seie òg. Kankje er forma på hell sidan eg har vore litt lat i det siste...? Veit ikkje. Iallefall vart det eit slit å kome seg til topps i dag. 

Dessutan vart skodde liggjande ute i Fanafjellet/Moldura området. Det var ikkje råd å sjå om det gjekk sauer på grunn av snøen heller. Så då vart det til at eg kara meg til topps, for deretter å gå ned att same vegen i Gjerdedalen. Heime att kl 11.30. Utsliten. Ja, ja det var den turen. Trur eg må gire opp aktiviteten litt. For dette var tungt gitt....



lørdag 14. november 2015

Heftige byger


Utsikt frå Yndestadhøgeheia - vest

Utsikt frå Yndestadhøgeheia - aust
Toreheia i skodde

Utsikt frå Yndestadhøgeheia - nordvest

Hei igjen til Yndestad og Størdal


Selfie Toreheia
Rindaelva var bra stor i dag





Etter å ha vore i Askvoll kl 07.30 i dag og henta nokre podar frå nattcupen, vart det barnepass eit par timar medan fruen var med å vaska. Småtyttene til Håvard og Miriam var nemleg her igjen i natt. Men etter at Olaug kom heim, tok eg turen på Yndestadhøgeheia og Toreheia. Det var ei stund sidan eg hadde gått på nordsida av fjorden no. Dei siste helgane har det blitt sett etter sauer på sørsida. Men sidan det var kome ein del snø langt ned i liene, var sauer rimeleg vanskeleg å sjå i dag. I tillegg var vèret temmeleg heftig med solide byger. 

Ja byger vart det her oppe òg. Men ikkje verre enn at turen gjekk heilt fint. Bra kledd som eg var. Så får eg sjå om det blir sørsida i morgon...

søndag 8. november 2015

Vått vind og skodde



Eg gjekk ca 7.30 frå Neset i dag på Moldura for å sjå etter nokre sauer. Det går framleis att av sorten. Men oppe på Moldura vart det mykje skodde, så der var det ingen ting å sjå. Og innover mot Fanafjellet låg det òg skodde. Så eg bestemte meg for å gå vest til Størdalsstauren. Og på fjellet på motsett side av dalen såg det ut til å gå 4 dyr. Om dette er dei same som sist veit eg ikkje. 

Sidan vi skulle til Førde i 8-årsdag til barnebarnet mitt Nikolai, valde eg difor å avslutte turen med desse to toppane. Eg var difor heime igjen til lunch. Fin tur sjølv om det var søkk vått i marka oppover, og det vart både vind og skodde. 

lørdag 7. november 2015

KS-tur Viksdalen

Torunn


Sentrum
Butikken t.v.
Vikdsdalskyrkja

Vi gjennomførte eit kjekt og innhadsrikt avdelingsmøte på Viksdalen i helga. Torunn Espeseth inviterte oss andre på jobben til å avhalde eitt av møta våre her. I eit kjempeflott og stort nytt utleigehus på garden hadde vi det aldeles supert med god mat og drikke. Skikkeleg sosialt. At eg var einaste hane i korga med ein drøss høner gjorde det forsåvidt litt utfordrande ut på kvelden. Men ved hjelp at nokre pausar gjekk det fint...:-) 
Viksdalskyrkja med garden t.h.


Utleigehuset i midten

Elles viste Torunn oss rundt på garden. Inkludert eit besøk i den gamle sperrestova, og ein kik på den store flokken av oksar og kyr. Veldig interessant. Ein tur gjennom sentrum og besøk på butikken vart det òg anledning til. Butikken var oversiktleg, lys og triveleg. Den er forøvrig overteken av bygdefolket. At det bur over 500 menneske på Viksdalen er imponerande. Og ikkje minst at bygda ser ut til å bløme på storslått vis.  

Bilda frå sjølve kvelden ser eg på som privat.